Arbeidslivet

Det har snart gått seks måneder siden jeg startet å jobbe for West African Aids Foundation. Jeg har jobbet på deres klinikk International Health Care center, og nå kjenner jeg at min tid er over der. Det har vært absolutt lærerike måneder, men jeg er lettet over å ha sagt at jeg nå går inn i min siste uke der. Jeg er lei og frustrert over dårlig lederskap og uprofesjonalitet. I tillegg har jeg nylig blitt informert at jeg, selv om det er frivillig arbeid, ikke har lov til å gjøre noen form for sykepleiefaglig arbeid før jeg er registrert sykepleier her i Ghana. Vel... jeg er ikke akkurat noen regelrytter, men jeg ønsker å være litt seriøs på dette arbeidsfeltet, så da er det lett å si at nok er nok for nå.


Gjengen på International Health Care Center.


Men jeg forlater arbeidsplassen med erfaringer, nye vennskap, mer kunnskap om helse, sykdom og folk, og ikke minst – hvordan en IKKE skal drive en organisasjon og behandle sine ansatte.
Og ikke minst; jeg har fått en fot innenfor helsearbeidet, og jeg har skapt kontakter jeg trolig vil ha glede av ved senere arbeidsmuligheter.
I går, 1. juni var helligdag. Da ble en gjeng fra klinikken sendt til arrangement for å gjøre helsescreening i en community. Vi tok blodtrykk, Hep. B-test og HIV-test. Hundrevis testet – givende!




Jeg tester og lab-tekniker Owusu leser resultater.


Naomi (amerikansk student) leser resultat, mens Emelia i bakgrunnen gir resultater til de testede.





Sliten, øm i kropp, men fornøyd drar jeg hjem hvor jeg har kvalitetstid med Stephanie, Kwame og resten av gjengen i huset. Og med mango til middag!! Da har jeg det ganske så bra!

Herlige rakkar-Stephanie med "lærer pisken".