Det er VM i fotball! Det er snakk om voksne menn som spiller ball. Det er opprinnelig lek, men....
Jeg klarer ikke sitte stille. Jeg har et favoritt lag, og de klarer seg bra så langt. De siste dagene når The Black Stars skal spille kamp har jeg vondt i magen. Jeg gleder meg som et barn, det er hele settingen... På med skjorta, høre nasjonalsangen, kjenne på atmosfæren, men det er også skremmende, for jeg vet (hvertfall for en liten stund) det gjør vondt når det går dårlig... for det er jo nå det gjelder.. Så tenker jeg - men guro, det er jo bare lek. Det er bare fotball. Og ja, jeg vet det, alikevel, kroppen knyter seg i spenning.
Jeg står og tripper... Jeg får vondt når motlaget har ballen, tiden nærmer seg 90 min, please - la det være over. Og hurra! Så er det dans, sang, glede og endelig nerver som slipper på spenningen.
Puh...
Også innser jeg, oi, nå blir det mer fotball. Skrekkblandet fryd!
Joda, fotball er gøy. Det er noe vi mange har felles. Men det er også bare lek, jeg må minne meg selv på det.
Alikevel - det er så mye følelser, så mye krefter og kamp, så mye glede, så mye smerte. Det er skader, det er krangler. Det er samhold, det er nasjonalisme.
Voksne menn ligger på gresset og gråter. Andre klemmer og danser.
Millioner av penger til stadioer, lønninger, markedsføring....luksurøsitet...
Og det er bare fotball? Fotball er ikke bare fotball...
