Alt skal ikke gå på skinner...

Etter å ha sluttet i jobben på International Health Care Center tok jeg meg noen uker fri. Jeg tok tid til megselv, til sola, til matlaging, til å kule’n på verandaen og prate med folk. Joda, da går det i bakhuet... ”Guro da, nå driver du dank..” jajaja, men noen ganger må man få vaere KUN livsnyter også. Det er sunt!

Jeg tok meg også en tur til nord-Ghana, Tamale. Jeg har en venn derfra og har lenge tenkt å besøke. Endelig ble det gjennomfort. Nord Ghana er anderledes enn Accra i sør. Tamale er også en storby, men den oppleves mer som en enorm landsby. Alle kjører motorsykkel/scooter, damene er tradisjonelt kledd, det er sterkt preg av islam, det er rolig, det er ikke forsøplet som her....Tamale = en fin by! Francis, min venn der, tok meg med på motorsykkelen – vi kjøpte høner på landsbymarked, vi spiste kjøtt (billig i nord), vi hilste på folk, vi spiste litt til, vi oppsøkte Fistula Senter for mulig jobbframtid, vi hilste paa krokodille og grensa til Burkina Faso, vi spiste enda mer, og jeg ventet mens Francis tok en lur...en laaaang lur J Fin uke! Men for å være ærlig – aller best å komme hjem til mitt hus, mine folk, mitt hjem i Accra. Rart med det...

Så var det tid for å starte arbeidslivet igjen. Jeg har hatt kontakt med Frelsesarmeen over lengre tid og de har gitt uttrykk for at jeg er hjertelig velkommen for frivillig arbeid når det måtte passe meg. Nå passet det. Jeg skulle jobbe et sted hvor de har treningssenter for en gruppe gatejenter. Der blir de trent i div ”yrkesfag” for så å kunne få en ordentlig jobb når de har gjennomført seks måneder på senteret. Bra opplegg. Men jeg innså fort at det var lite jeg kunne bidra med der. Jentene ble trent, jeg er fortsatt ikke helt med i språket, og når ingen snakker med deg, men heller om deg...da foler en seg fort litt utilpass og hjelpesløs. Men de hadde også en klinikk jeg skulle praktisere på. Så jeg fant min plass der...men så viser det seg. Det kom jo ingen pasienter. Stille, kjedelige dager.... Off, hva gjor jeg nå da??? Vel, jeg klarte å si fra at dette var anderledes enn hva jeg hadde forventet og at jeg fikk lite ut av dagene. Jeg fikk full forståelse for det. Alle kjedet seg her.... Så da var det å ta en telefon til en annen Frelsesarmeen klinikk. Og vips – naa har du ny arbeidsplass SisterGuro.

Så nå er jeg frivillig på en ny klinikk. MYE gravide damer, noen fødsler, ellers har de en allmennklinikk hvor jeg foreløpig er plassert. Jeg har trua... Ikke hæla i taket, men det er da noe. Litt utfordrende aa jobbe for en kirke, daglig morgenbonn og kristen-samling. Men utfordringer er bra og jeg er jo ute etter erfaringer, og det faar jeg definitivt. Pluss - jeg gjør noe, noe som gir mening!


Så slik er ståa. Jeg verdsetter livet!