Fantastisk godt å se et fullsignert skjema jeg har hatt gnugene i veska siden mars.
Gjennom denne perioden har jeg møtt mange gode mennesker, og jeg har knyttet vennskap. jeg har også fått bekreftet at ghanesere i uniform har en forkastelig holdning til de sivile. Jeg har skammet meg over hvordan kolleger han snakket til pasienter, pårørende og også medkolleger. Noen gretne damer med mange år bak seg i sykehussektoren, trippende i sine hvite kjoler, med belter av fargekoder som viser deres rang - de ser seg selv som guder, og når de kommer til egen passende tid for arbeidsdagen står studentene parat for å bære veksen deres inn på kontoret, og vi neier og hilser "Good morning". Som dere skjønner, det er litt og hvert å vende seg til.
men jeg har klart meg utmerket godt. Og jeg er glad jeg har fått det med meg.
Nå blir uniformen hengend epent på snora, pakket inn i plast, og min "cap" blir pakket bort og trolig aldri mer tatt frem. Florence Nightingale's tid er forbi!
Iløpet av de ni timer jeg ventet for å få fullført siste papirarbeid og for å motta de siste signaturer i dag observerte jeg en tekst på veggen:
Never blame a day in your life
Good day gives "happiness"
Bad day gives "experience"
Nå starter ett nytt kapittel.
