Kwame, en ung mann på 18 år, min Kwame som jeg har fulgt
gjennom ungdommen. Han nevner for meg en dag at han ikke føler seg vel. Han er
svimmel, føler han faller når han går, og han kjenner seg kald midt i
solsteika. Jeg vurderer det til at han bør se en doctor, ta noen lab prøver,
jeg vet han har vært plaget av dette en stund og nå sier han det er forverret
og han klarer ikke gå på skolen. Jeg ber han dra på sykehuset. Han gjør ikke
det, men hans “verger” kjøper miltivitaminmixtur til han. Jeg sukker, men tar
ingen handling. To dager senere er Kwame fortsatt ikke i form, jeg sier igjen
at han bør dra på sykehus, men jeg kan
jo ikke tvinge han. Den dagen drar han. På kvelden spør jeg. “Så?” Joda, han
var der, så legen og fortalte om sine plager. Legen skrev noe på et papir og
det var det. Lappen var en rekvisisjon. Jeg ber om å få se. Legen har
rekvirert: 1. Malaria kur. 2. Paracet 3x 5 dager. 3. Et bredspektret
antibiotikum – 7dagers kur. 4. Cetirizine, et antihistamin. Og 5. Multivitamin mixture.
Hmmm… Ja, hvorfor ikke – om du ikke vet hva som feiler gutten, da kan en vel ta
en fullbehandling for ditt og datt. Jeg akker meg. Men slik funker det her, og
det er trist. Jeg har tillit til legene, men jeg opplever at de ser pasientene
som noe på rullebånd, de rekvirerer noe for å tilfredsstille pasienten men de
har ingen interesse i å gjøre pasienten frisk.
Sukk og akk.
En dag jeg selv er på jobb, på et helsesenter hvor jeg er
helsepersonellet som skal motta pasienten får jeg vist mitt poeng til en
klient. En ung mann har sine helseplager, og de har kommet gjentagende ganger
de siste årene. Da hans symptomer ikke gav noe klart sykdomsbildet og mine test
muligheter var begrenset sier jeg at han kan dra til klinikken jeg jobber under
for tilgang på flere tester. Han vil det, men han ber allikevl om en ting. “Please,
if you can just give me some strong medicine to clean my system”. Han vil altså
ha et antibiotikum som kan ta knekken på alt som ikke skal være der. Jeg
forklarer ha nom antibiotika resistens, og overbruk av medisiner, jeg forteler
han at han har kommet til “feil” person J
Han finner seg I hva jeg sier, han må jo bare det. Desverre finner vi tilslutt
ut at han er HIV positive – vi fortsetter en lang og god prat og han blir
henvist til klinikken.
Den lille gutten min på seks måneder gulper. Han gulper
masse – melk, grøt, vann, papaya – ja det han får i seg kommer også ut. Men han
er god og rund og jeg er ikke bekymret, jeg ser det som en naturlig ting. Men
min “svigerfamilie” vil gi han medisin. Jeg spør hva slags medisin man gir for
noe slikt? Jeg får ikke svar. Jeg sier han er ikke syk, så vi trenger ikke
medisin. Jeg står på mitt, det blir ingen medisin på gutten.
Medisin, medisin, medisin.
Jeg liker forebygging – så jeg undersøkte mulighetene for å
forebygge med riktig kosthold. Brokoli er sunt, bra for jernnivået. Men HA,
brokoli for 90 NOK – glem det!! Jeg finner andre måter for å forebygge og gjør
hva jeg kan for å unngå medisin.
Lets pray for staying healthy.
