Jeg benyttet den uken til å dra tilbake til Volta regionen hvor jeg har jobbet og oppholdt meg ved tidligere Ghanaopphold.
Dermed dro vi til øya hvor jeg en gang (2007) startet klinikkprosjekt. Det gav en endelig bekreftelse på at det prosjektet er dødt. Ellers bodde vi i gamle landsbytrakter. NYDELIG område, herlige folk, vakker natur og RO! Stillhet, stjernehimmel, mango, unger, røde sandveier, fjell og vennlighet.
Dagene i Volta var fine, men besøket der gjorde meg sikker på at mine dager der er over. Jeg velger å ikke ha mer kontakt med Sabara, mannen jeg har jobbet og bodd med der. Så nå er jeg på mission med å finne meg en ny landsby.
For landsbyliv er bra for meg. Å tusle ut i bushen for å plukke mango fra trærne, å pusse tenner under klar, enorm stjernehimmel, å flørte med de gamle høvdingene, og vandre på veiene uten biler, støy og folk, men med jegere, ananasplantasjer og kamelioner – ja takk, jeg liker det!
Paa tur til oya med klinikken...klinikken som ikke er klinikk.
En spennende tur som endte med at vi ble "reddet" av Ghana Navy.
Min kjaere hovding i Tove-landsby, mitt forste hjem i Volta regionen.
Og ungene, noen skruller, som shower for meg. Jeg blir lett sjarmert :)
Da min kjaere far gikk gjennom litt sykdom maatte jeg faa tiden til aa gaa. Her kutter jeg gresset, mens landeieren ligger aa sover. Resultatet ble en grei-nok-klippet hage, solbrent rygg og fem vannblammer paa hoyrehaanda.
Paa vandring etter ufarlig drikkevann for hvit mann. Jeg spiser tidenes beste mango, Sabara (bak) drikker glukose-intravenos-vaeske.
Men pappa kom ikke unna livet i byen. Det er jo der jeg lever nå, og det er der jeg har folket mitt. Så noe sosial omgang med øldrikking på plastikstoler fikk han også med seg, det er jo ghanesisk kultur på det sterke.
Alt i alt – fint besøk av pappa. Godt med litt pappaomsorg og nærhet
Pappaomsorg og nærhet er godt!
SvarSlettGode ønsker videre kjære Guro fra t. Eva