Jeg staar i “badehuset” og heller vann over hodet for aa vaske en mokkete og svett kropp. Jeg ser opp paa halvmaane og stjernehimmel. Orion ligger og hviler herfra, palmetraerne henger over meg.
Tankene mine gaar i cholerabekymringer. Det er cholera i omraadet…vi har en case i huset – kommer det flere? Vet folk hva de skal gjore for aa forhindre? Sykdom har tatt overhand. Fire tilfeller av oyeinfeksjon. To tilfeller oppkast. Skrubbsaar. Forleden lop jeg paa apoteket for aa skaffe malariamedisin… Pluss en haltene tante pga uvisse fotsmerter.
Utenom sykdom har jeg i dag vist at jeg ikke bare er snille tanteGuro. Jeg maa oppdra. “Min gutt” paa 15 (foreldrelos som er tatt inn i “familien” i huset) oppforer seg uakseltabelt – da faar han hore, og jeg merket selv hvordan “strengestemmen” ble hevet for aa poengtere at visse ting er IKKE greit. Selv ikke for meg.
Ellers har jeg disskutert maur-invasjon paa rommet. Og jeg har faatt stotte i min frustrasjon over en president som legger ansvaret paa Gud og taler om at Gud maa komme forst.
Med dette tenker jeg –
Saa dette er hva jeg har onsket aa leve i? Sykdomsbekymringer, paa jobb og i hjemmet. Ansvarsfolelse for familie og sonn… Jeg som alltid har slaatt meg til ro med aa bare vaere Guro, at det er godt aa vaere single – for en kan bare tenke paa seg selv.
Jeg kom hit for lykken.
Og ja – jeg har funnet den!
For til tross vonde bekymringer, krevende oppgaver jeg paatar meg og folelse av ansvar – jeg kjenner paa lykken hver dag.
I dag fant jeg den i maane- og stjernehimmelen, palmene og muligheten til aa vaske seg ren. Og de gode menneskene jeg har rundt meg.
smil fra meg!
SvarSlett